aa

Dagens sårbarhet i praksis: En historie fra veitrafikken

I går kveld ble jeg vitne til en situasjon som ikke bare illustrerte sårbarheten i vår egenberedskap, men også fremhevet kompleksiteten vi står overfor i moderne kjøretøy. Ved utkjøringen av en rundkjøring sto en bil plassert med nødblinken aktivert, omringet av mennesker og en annen bil som allerede forsøkte å bistå i situasjonen.

Etter å ha parkert trygt noen meter unna, gikk jeg rolig bortover mot den berørte bilen for å tilby min hjelp. Med en solid quattro, nye piggdekk og en pålitelig slepestropp var selvfølgelig selvtilliten på topp for å tilby min tjeneste – nemlig å slepe bilen noen meter fremover for å gjenopprette trafikkflyten.

Damen i nød aksepterte tilbudet, men her kom utfordringen – bilen var en EL-bil uten strøm, låst i nødmodus med nødblinken aktivert og en rekke feilmeldinger på dashbordet.

Hun hadde allerede kontaktet et bilbergingsselskap, som forventet å ankomme om en times tid. Til tross for velmente tilbud fra forbipasserende, var bilen immobilisert, og det var umulig å flytte den en meter. Derfor måtte vi belage oss på å vente i posisjonen til bergingsbilen ankom, altså kunne vi ikke løse situasjonen med ressursene som var til stede.

For å sikre situasjonen satte damen ut en varseltrekant, men utfordringen fortsatte. Varseltrekanten, laget av miljøvennlig lettvektsmateriale, veltet flere ganger i den nordlige brisen.

Den neste bilen som forsøkte å svinge inn på området kjørte over den, da den helt sikkert var så liten at bilisten ikke så den. Resultatet var en ødelagt varseltrekant. I tillegg sluttet nødblinken på EL-bilen å blinke etter 10-15 minutter, noe jeg tidligere hadde observert på andre biler.

Spørsmålet oppsto: Skulle jeg plassere min bil med nødblink bak for å advare andre trafikanter? Jeg var forsiktig med å ta sjanser i det trafikkerte området, så jeg spurte damen om hun hadde en annen refleks i bilen. Vi løste situasjonen ved å bruke en annen refleksvest som ble plassert bak på bilen slik at den ble godt synlig for de som nærmet seg rundkjøringen.

Nå oppsto et nytt problem da damen, etter å ha gått ut av bilen med refleksvesten, forsøkte å låse opp bilen igjen. Dessverre var bilen nå helt låst og mørklagt.

Med minus 10 grader og nordlig bris valgte damen å oppsøke nærmeste butikk for litt varme mens vi ventet på bilberging.

Denne episoden var en leksjon i kompleksitet og sårbarhet. Selv om fremdriftsbatteriet var tomt, viste det seg at nødblinken sluttet etter 10 – 15 minutter og man fikk ikke flyttet bilen, heller ikke åpnet den.

Dette er en historie som viser vår sårbarhet når ting skjer. Vi må ikke glemme vår evne til egenberedskap i fremtiden når vi utvikler nye løsninger og produkter. Ofte henger alt sammen med alt i dagens samfunn. Den ene feilen fører til den andre – dette er sårbart når hendelser skjer.

aa

Bilberedskap – Et nødvendig fokus etter siste snøfall!

På tide å ta opp bilberedskap etter det nylige snøfallet. For få dager siden stanset trafikken opp på store deler av Øst- og Sørlandet, og det virker som om vi opplever det samme hvert år. Men denne gangen var det kanskje verre?

Vi kan spørre oss hvorfor. Noen ting vet vi, som utenlandske to-akslede trekkvogner med en tre-akslet semihenger, utstyrt med dårlige dekk, som står fast i både korte og lange bakker rundt omkring.

Men det som er enda mer interessant å reflektere over er om vi er forberedt på våre kjøreturer. Er hver enkelt av oss som sjåfører tilstrekkelig forberedt? Svaret er nok dessverre ikke tilfredsstillende når vi ser på alle hendelsene som utspiller seg under det første snøfallet år etter år.

Hvorfor er vi ikke forberedt? Er kjøreferdighetene våre utilstrekkelige? Er bilen og dekkene ikke egnet for disse forholdene? Er ikke bilen godt nok vedlikeholdt? Er batteriet tilstrekkelig ladet for turen? Spørsmålene er mange, og svarene er kanskje ikke helt klare.

EGENBEREDSKAP
Dårlig bilberedskap koster ikke bare hver enkelt av oss tid og penger, men også samfunnsøkonomien berøres. Gjennom lange køer og forsinkelser blir prisen høy. Det er på tide å slå et slag for bilberedskap, parallelt med årets “egenberedskapsuke,” som fokuserer på å klare seg i hjemmet i opptil tre dager med mat, vann og varme.

Vi kan sammenligne hensikten med “egenberedskap” i hjemmet med behovet for “bilberedskap”. Hensikten er at de som virkelig trenger hjelp, må prioriteres. Mens vi som kan, bør klare oss selv – i alle fall en stund.

MANGE TRENGER RESSURSENE SAMTIDIG
Når det store snøfallet inntreffer, kan det oppstå samtidskonflikter. Mange trenger bergingskapasitet samtidig, og det er da viktig at bilbergerne har kapasitet til å bistå der kritikaliteten er høyest, for eksempel ved trafikkulykker og uhell der kjøretøy sperrer veien.

Derfor er det klokt at alle tenker på egen bilberedskap. Med litt utstyr i bilen og ekstra kunnskap kan vi oppnå stor effekt, enten ved å hjelpe oss selv eller bistå hverandre når små uhell og problemer oppstår.

Dette konseptet, hvor folk hjelper folk og vi evner å utnytte ressursene, er vår grunntanke i SAVER og gjennom SAVER-appen som produkt. Last ned SAVER-appen her: www.saver.no

Vår anbefalte utstyrsliste for egenberedskap i din egen bil inkluderer:

  1. Sertifisert slepetau / slepestropp
  2. Startkabler eller startbooster (Fossile kjøretøy)
  3. Spade
  4. Lommelykt
  5. Reservehjul, jekk og hjulkryss (Alternativt tetningsmasse og luftkompressor)
  6. Arbeidshansker
  7. Ullpledd til antall personer i kjøretøyet
  8. Noe tørrmat med lang holdbarhet
  9. Drikke (husk at drikke kan fryse)

I tillegg anbefaler vi at man øver på følgende:

  1. Hvordan man jekker opp bilen og skifter dekk
  2. Hvordan man benytter kjøretøyets slepeanordning
  3. Hvordan man benytter startkabler eller startbooster

*Husk at alt blir mer krevende i snøfokk og mørke.

En god tommelfingerregel bør være å alltid ha mer enn 50% drivstoff på tanken eller over 50% lading når du ferdes under krevende forhold.

La oss sammen løfte fokuset på bilberedskap og bidra til en tryggere kjøretur!