hjelp Archives

Er du virkelig forberedt? Øvelse er nøkkelen til egenberedskap

Av Ronny Jåsund-Pedersen

I dagens samfunn er det stadig mer snakk om egenberedskap – men hvor godt er vi egentlig forberedt? Vi kjenner alle til de grunnleggende rådene fra myndighetene: Ha vann, tørrvarer, batterier og førstehjelpsutstyr klart til bruk. Men er det nok? Svaret er enkelt: Nei.

Egenberedskap er langt mer enn bare utstyr. Den handler om evnen til å agere raskt, rolig og effektivt i krisesituasjoner. For å kunne gjøre det, kreves det ikke bare riktig utstyr, men også kompetanse og – kanskje viktigst – øvelse.

Formelen for effektiv egenberedskap er enkel:

Egenberedskap (EB) = Utstyr (U) + Kompetanse (K) + Øving (Ø)

Når en krise oppstår, er det handlingsevnen som teller. Har du noen gang forsøkt å finne nødutstyret ditt i mørket under et strømbrudd? Vet du hvordan du tenner kokeapparatet uten å måtte lese bruksanvisningen først? Har du snakket om hvordan familien din skal kommunisere hvis elektronisk kommunikasjon faller ut? Dette er spørsmål som kan avgjøre hvor godt rustet du er når det virkelig gjelder.

Å ha utstyret er en ting, men det å kunne bruke det effektivt under press er en helt annen sak. I en krisesituasjon er det ikke tid til å tenke – du må handle instinktivt. Og hvordan oppnår man denne evnen? Ved øvelse. Konstant, regelmessig øvelse.

Utstyr uten øvelse er ubrukelig

Tenk deg følgende scenario: Du har fylt boden med vannkanner, tørrvarer og batterier. Bilen din har et slepetau liggende klart. På hytta henger en nødplakat. Men har du noen gang øvd på hvordan du faktisk bruker dette utstyret? Har du trent på å dra ut slepetauet i snøvær eller sjekket om vannbeholderne fortsatt er brukbare? Eller ligger alt dette utstyret i ro, urørt, som en falsk trygghet?

Når det oppstår en krise, er det for sent å begynne å lære. Å ha en nødsituasjon uten å ha øvd på forhånd kan sammenlignes med å ha en helt ny brannbil stående på stasjonen uten å ha trent brannmannskapet – den er i realiteten verdiløs.

Øvelse gir trygghet og kontroll

Øvelse er mer enn bare praktiske ferdigheter – det handler også om å bygge mental styrke. Når du har øvd på ulike scenarier, reduseres stresset og usikkerheten som kan oppstå i en krise. Du vet hva du skal gjøre, hvordan utstyret fungerer, og hvilke beslutninger som må tas. Dette gir deg og de rundt deg en følelse av trygghet.

En øvelse trenger ikke være komplisert. Du kan for eksempel simulere et strømbrudd hjemme i en times tid og se hvordan du håndterer situasjonen. Eller du kan organisere en rask gjennomgang av nødutstyret ditt – hvor raskt kan du finne det og ta det i bruk? Disse små, enkle øvelsene gjør en stor forskjell når det virkelig gjelder – og ikke minst kan det være en spennende aktivitet for både store og små.

Forberedelse er ikke valgfritt – det er nødvendig

Egenberedskap er ikke bare noe vi bør ha i bakhodet; det er et ansvar vi alle har. Den dagen krisen oppstår, er det for sent å angre på at man ikke har øvd. Da er det handling som gjelder, og kun de som har forberedt seg grundig vil kunne takle situasjonen effektivt.

Din beredskap er din trygghet

Husk at god beredskap ikke bare er en investering i materiell – det er en investering i deg selv, din familie og dine omgivelser. Øvelse gir selvtillit, og selvtillit gir kontroll. Tar du ansvar for din egenberedskap i dag, vil du være godt rustet til å møte hva enn fremtiden måtte bringe.

Dagens sårbarhet i praksis: En historie fra veitrafikken

Av Ronny Jåsund-Pedersen

I går kveld ble jeg vitne til en situasjon som ikke bare illustrerte sårbarheten i vår egenberedskap, men også fremhevet kompleksiteten vi står overfor i moderne kjøretøy. Ved utkjøringen av en rundkjøring sto en bil plassert med nødblinken aktivert, omringet av mennesker og en annen bil som allerede forsøkte å bistå i situasjonen.

Etter å ha parkert trygt noen meter unna, gikk jeg rolig bortover mot den berørte bilen for å tilby min hjelp. Med en solid quattro, nye piggdekk og en pålitelig slepestropp var selvfølgelig selvtilliten på topp for å tilby min tjeneste – nemlig å slepe bilen noen meter fremover for å gjenopprette trafikkflyten.

Damen i nød aksepterte tilbudet, men her kom utfordringen – bilen var en EL-bil uten strøm, låst i nødmodus med nødblinken aktivert og en rekke feilmeldinger på dashbordet.

Hun hadde allerede kontaktet et bilbergingsselskap, som forventet å ankomme om en times tid. Til tross for velmente tilbud fra forbipasserende, var bilen immobilisert, og det var umulig å flytte den en meter. Derfor måtte vi belage oss på å vente i posisjonen til bergingsbilen ankom, altså kunne vi ikke løse situasjonen med ressursene som var til stede.

For å sikre situasjonen satte damen ut en varseltrekant, men utfordringen fortsatte. Varseltrekanten, laget av miljøvennlig lettvektsmateriale, veltet flere ganger i den nordlige brisen.

Den neste bilen som forsøkte å svinge inn på området kjørte over den, da den helt sikkert var så liten at bilisten ikke så den. Resultatet var en ødelagt varseltrekant. I tillegg sluttet nødblinken på EL-bilen å blinke etter 10-15 minutter, noe jeg tidligere hadde observert på andre biler.

Spørsmålet oppsto: Skulle jeg plassere min bil med nødblink bak for å advare andre trafikanter? Jeg var forsiktig med å ta sjanser i det trafikkerte området, så jeg spurte damen om hun hadde en annen refleks i bilen. Vi løste situasjonen ved å bruke en annen refleksvest som ble plassert bak på bilen slik at den ble godt synlig for de som nærmet seg rundkjøringen.

Nå oppsto et nytt problem da damen, etter å ha gått ut av bilen med refleksvesten, forsøkte å låse opp bilen igjen. Dessverre var bilen nå helt låst og mørklagt.

Med minus 10 grader og nordlig bris valgte damen å oppsøke nærmeste butikk for litt varme mens vi ventet på bilberging.

Denne episoden var en leksjon i kompleksitet og sårbarhet. Selv om fremdriftsbatteriet var tomt, viste det seg at nødblinken sluttet etter 10 – 15 minutter og man fikk ikke flyttet bilen, heller ikke åpnet den.

Dette er en historie som viser vår sårbarhet når ting skjer. Vi må ikke glemme vår evne til egenberedskap i fremtiden når vi utvikler nye løsninger og produkter. Ofte henger alt sammen med alt i dagens samfunn. Den ene feilen fører til den andre – dette er sårbart når hendelser skjer.

“Dekkdeg: Naviger gjennom årstidene med riktig mønsterdybde”

Av Ronny Jåsund-Pedersen

Vinteren nærmer seg, og det er på tide å gi kjøretøyet ditt den nødvendige oppmerksomheten det fortjener. Hos SAVER er vi opptatt av din sikkerhet på veien, spesielt når det gjelder dekk. Her er en oversikt over viktige krav og tips for å sikre at du er rustet for ulike årstider for kjøretøy inntil 3500 kg.

1. Mønsterdybde: En vinternødvendighet

I vintermånedene er det lovpålagt med minimum 3 millimeter mønsterdybde på dekkene. Dette skal sikre tilstrekkelig veigrep, selv når snøen faller og isen legger seg. Men husk, selv om du oppfyller dette kravet, er det ingen garanti for optimalt veigrep.

2. Mønsterdybde etter sesong: Når og hvor?

Vinterstid (1. november til første søndag etter 2. påskedag): Minimum 3 mm mønsterdybde. For Nordland, Troms, og Finnmark gjelder dette fra 16. oktober til 30. april.

Sommertid (fra første søndag etter 2. påskedag til 1. november): Minimum 1,6 mm mønsterdybde. Sommerdekk er ikke egnet for vinterføre, så sørg for å bytte i tide.

3. Pigger eller piggfritt: Naviger riktig

Piggdekk: Kun tillatt fra 1. november til første søndag etter 2. påskedag (16. oktober til 30. april for Nordland, Troms, og Finnmark). Bruk piggdekk på alle hjul hvis du velger denne løsningen.

Piggfrie vinterdekk: Kan brukes hele året uten å være bundet av datoene for piggdekk.

4. Tilhengerens krav til dekk

Husk at hvis du kjører med tilhenger, må du oppfylle de samme mønsterdybdekravene som for hovedkjøretøyet. Sikkerheten er like viktig uansett hva du trekker med deg.

5. Unntak for føre: Tilpasning er nøkkelen

Hvis værforholdene krever det, er det tillatt å bruke piggdekk og kjetting utenfor de fastsatte datoene. Tilpass kjøringen etter forholdene for å sikre tilstrekkelig veigrep.

Med disse tipsene er du klar for å takle veiene til alle årstider.

Skulle du trenge hjelp med å skifte dekk kan du enkelt sende ut en forespørsel i SAVER appen.

Stay safe//

Kilder: (Statens vegvesen, 2021), (Om krav til dekk i Forskrift om bruk av kjøretøy § 1–4, Lovdata)

Mayday – mayday – mayday!

Av Ronny Jåsund-Pedersen

Båter synker, trær faller over ende og regnet bøtter ned – høsten kommer! Vel – kanskje ikke en mayday-situasjon i ordets rette forstand, men vi går inn i en tid hvor vær fort kan utfordre materielle verdier både til lands og til vanns.

Ofte har vi behov for hjelp der vi er, men hva når vi trenger rask hjelp der vi ikke befinner oss? Det er akkurat dette vi nå har løst i siste versjon av SAVER-appen. Nå kan du utnytte ressursene på stedet der du trenger hjelp, selv om du ikke er i området.

Jeg skal med egne erfaringer forklare hvorfor denne metoden for hjelp kan bli avgjørende i fremtiden.

Båten som synker …

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har rykket ut til båter som holdt på å synke eller som hadde sunket ved kai i min tid som redningsmann.

Felles for de alle var at de fleste skadene kunne vært unngått med litt forebygging og oppsyn. Et typisk eksempel er hyttefolk som har en båt på hytta. Da kan det gå en del dager, eller kanskje uker, mellom hver gang man har oppsyn med båten.

La meg bruke skjærgårdsjeepen på Hvaler som et eksempel. Kombinasjonen av løv fra trær som tettet selvlensingen, styrtregn og kraftig vind gjorde at denne båten i løpet av kort tid ble overfylt med sjøvann og sank ved kai. En båt med en prislapp på kanskje 500.000 lå under vann, havarert med akutt forurensing av bensin og oljer.

Min konklusjon: Denne båten kunne enkelt vært berget før havariet var et faktum. Med enkle grep som å bruke SAVER-appen kan man enkelt hjelpe hverandre med oppsyn.

Trampolinen som tar av …

Det er ingen høst uten at mediene skriver at uværet slår inn, og politiet melder samtidig på Twitter at alle må sikre løse gjenstander for nå blir det ragnarok. Likevel kommer høststormene som «julekvelden på kjerringa». Trampolinen flyr rundt i nabolaget uten sikring, til stor fare for å skade personer og materiell.

Det er så mye billigere å forebygge enn å rydde opp etter ulykker.

Min konklusjon: Trampoliner kan enkelt sikres ved å få hjelp av andre. Enten man selv er hjemme eller befinner seg på andre steder når uværet slår inn.

Trær som faller over ende …

Det er enorme mengder trær som blåser ned under ekstremvær. Det kan forårsake store skader på både eiendom og infrastruktur. Her gjelder det selvsagt å være føre var og kappe ned det man anser som en mulig fare hvis det skulle komme kraftig vind.
Men trær vil fortsatt blåse ned i fremtiden, og da må vi handle når vi trenger det.

Det er ikke få personer som har både motorsag, øks og arbeidslyst. Denne ressursen må utnyttes når behovet er der.

Min konklusjon: Med en stor dose anerkjennelse og en liten sum penger er jeg sikker på at «folk vil hjelpe folk» når ekstremværet slår inn.

Strømmen har gått på hytta …

Med både ferskt elgkjøtt i fryseren og et par overvåkningskamera installert, er det lite gunstig med strømbrudd på hytta. Spesielt når jeg tar høstferien i Spania.

Hvordan skal jeg da få noen til å trykke på et par viktige knapper for reset slik at jeg får elektronikken i gang igjen? En enkel ting å fikse – men noen må faktisk gjøre det. Men hvem?

Felles for de ulike situasjonene er at de kan løses med rask og god hjelp fra andre. Kanskje raskere, enklere og rimeligere enn jeg selv er i stand til å gjøre det.

-Last ned den nye versjonen av SAVER fra AppStore eller Google Play, den kan bli nyttig før du vet ordet av det. Kombinerer du i tillegg SAVER appen med WarnMe sin varslingstjeneste for problemvær – har du din egen beredskap rett i lomma!

En skiboks til besvær, en kanne og en kork

Av Ronny Jåsund-Pedersen

Hva gjør du når en prolaps forsinker forberedelsene til helgens hyttetur? Det er torsdag kveld og Jan Mikkelsen vil ha den nye skiboksen på plass, han røsker opp døra og roper blidt inn til kona Trine. Det går ikke lang tid før de finner ut at ryggen hennes ikke tåler å løfte så tungt. Jan kommer plutselig på SAVER – appen han lastet ned tidligere i uken.

Hjelpen er nær, det gjelder å være føre var

«Hm, jeg må teste denne appen», tenker Jan. Han velger kategorien «Hverdagsbehov» og betaler gjerne 300 kroner til den som kan hjelpe ham med skiboksen i løpet av kvelden. Med et par tastetrykk har han sendt ut en forespørsel fra stedet han bor på Mortensrud. Etter noen minutter tikker det inn en melding fra en som kan stikke innom i løpet av en times tid. Skiboksen er i boks, så å si.

Endelig fredag og høyfjellet venter

Det er fredag og god stemning i kontorlandskapet. Jan og kollegene er rimelig klare for å ta helg etter en hektisk uke i IT-bransjen. Han og kona pakket bilen klar kvelden før, de kan reise rett fra jobb og til hytta på Hafjell. Trine synes det er ekstra viktig å komme seg tidlig av gårde siden de får besøk. Fint å være på hytta i god tid før gjestene kommer.

Ut på tur og alt vel?

Med kaffekrus for hånden og ferske boller i fanget går ferden raskt nordover E6 – vel og merke etter at trafikken løsner nord for Skedsmovollen. Etter å ha passert Gardermoen begynner varsellampa om lavt drivstoff å lyse, best å stoppe på en av de nærmeste bensinstasjonene.

Når tiden bare flyr i hyggelig selskap

Praten flyter lett, de har gledet seg så lenge til denne helgen – og vips har de passert Minnesund. Jan plystrer lavt. Shit … vi skulle ha fylt drivstoff. Måleren viser 20 km til tom tank. De satser alt på å rekke Espa. Når de nærmer seg Strandlykkja faller tankmåleren til 0. Jan vil nødig bli stående midt på E6 med tom tank nå, han velger å ta av mot Strandlykkja. Trine er skeptisk.

God og grønn, lett å finne når det haster

Trine ser spørrende på Jan: «Ja vel, hva gjør vi nå?» Ikke så topp stemning lenger. «Hva med den appen du brukte i går?»
«Ja, smart, vi prøver.» Jan tar opp mobilen og finner raskt SAVER som med sin grønne farge er lett gjenkjennelig. Han oppretter en forespørsel i kategori “Assistanse” og oppgir at han vil betale 500 kroner til den som har mulighet til å komme med noen liter diesel til den noen år gamle Volvoen – som nokså ufrivillig står parkert i en busslomme. Bare å krysse fingrene.

En reddende engel med diesel

Jan har knapt tatt et tygg av den siste bollen før det plinger i mobilen. En lastebilsjåfør som for øyeblikket står og fyller diesel på Minnesund svarer – han kan ta med en kanne nordover.
De deler posisjon i appen for at de lett skal finne hverandre. Lastebilsjåføren ser at han vil være der i løpet av 20 minutter.

En snau time senere er de igjen på vei nordover, fortsatt er de litt foran gjestene i løypa.

Kork og karaffel

Klokka nærmer seg 20 og det er høy stemning i stua. Gjestene koser seg, og om litt skal de sette seg til bords og nyte en herlig piggvar. Jan er spent på vinen han fikk anbefalt av ekspeditøren på Polet. På kjøkkenet leter Trine og Jan febrilsk etter vinopptrekkeren. Både den og karaffelen er søkk borte. Antakelig lagt et lurt sted da datteren hadde med vennegjengen på hyttetur forrige helg. Hun tar ikke telefonen. Supert.

Nå går tankene raskt til SAVER. Jan strekker seg etter mobilen og ser at han ikke har avsluttet sin forrige chat i SAVER. Ikke noe problem. Raskt legger han inn en ny forespørsel i kategorien «Hverdagsbehov» og oppgir en betalingsvillighet på 250 kroner. Noen i nærheten som kan komme dem til unnsetning litt hurtig, tro?

Jan sjekker etter 10 minutter, 12 personer har sett forespørselen, men ingen tilbud om hjelp ennå. Han tenker at her må det finnes andre kreative metoder og stikker ut i boden. Han har knapt kommet inn på kjøkkenet igjen før det plinger i Jans mobil. Push-meldingen lyser mot ham: “En SAVER tilbyr deg hjelp”. Jan trykker spent på meldingen og ser at en person bare 2,1 km unna tilbyr hjelp med vinkorkene. Han starter en chat med «Fjellrypa» som melder at sønnen kan være der i løpet av 15 min. Yesss!

Nøyaktig 15 minutter senere banker det på hyttedøra. En sprek og temmelig svett, men blid kar i skidress står der med kveldens redning i hånda. Fantastisk.

Små hendelser, store problemer – og alt midt-i-mellom

Sent søndag kveld kjører Jan og Trine inn på gårdsplassen hjemme etter en fantastisk helg med vennene på Hafjell. Alle gode ting er tre, heter det. Denne gangen fikk de heldigvis ikke behov for kategorien “NØD” i tillegg, det hadde blitt i overkant, selv her hjemme hos SAVER.

Selv om dette er en oppdiktet historie, eksisterer Jan, Trine, Hafjell, hytta, jobben og ikke minst små og store hendelser året rundt. Dette er bærekraft i praksis fylt med innhold – og vi tror alle kan kjenne seg igjen.

Gjett hva som ble samtaleemne rundt kaffen på jobben til Jan og gjengen mandag morgen?

Ronny Jåsund- Pedersen//