I går kveld ble jeg vitne til en situasjon som ikke bare illustrerte sårbarheten i vår egenberedskap, men også fremhevet kompleksiteten vi står overfor i moderne kjøretøy. Ved utkjøringen av en rundkjøring sto en bil plassert med nødblinken aktivert, omringet av mennesker og en annen bil som allerede forsøkte å bistå i situasjonen.
Etter å ha parkert trygt noen meter unna, gikk jeg rolig bortover mot den berørte bilen for å tilby min hjelp. Med en solid quattro, nye piggdekk og en pålitelig slepestropp var selvfølgelig selvtilliten på topp for å tilby min tjeneste – nemlig å slepe bilen noen meter fremover for å gjenopprette trafikkflyten.
Damen i nød aksepterte tilbudet, men her kom utfordringen – bilen var en EL-bil uten strøm, låst i nødmodus med nødblinken aktivert og en rekke feilmeldinger på dashbordet.
Hun hadde allerede kontaktet et bilbergingsselskap, som forventet å ankomme om en times tid. Til tross for velmente tilbud fra forbipasserende, var bilen immobilisert, og det var umulig å flytte den en meter. Derfor måtte vi belage oss på å vente i posisjonen til bergingsbilen ankom, altså kunne vi ikke løse situasjonen med ressursene som var til stede.
For å sikre situasjonen satte damen ut en varseltrekant, men utfordringen fortsatte. Varseltrekanten, laget av miljøvennlig lettvektsmateriale, veltet flere ganger i den nordlige brisen.
Den neste bilen som forsøkte å svinge inn på området kjørte over den, da den helt sikkert var så liten at bilisten ikke så den. Resultatet var en ødelagt varseltrekant. I tillegg sluttet nødblinken på EL-bilen å blinke etter 10-15 minutter, noe jeg tidligere hadde observert på andre biler.
Spørsmålet oppsto: Skulle jeg plassere min bil med nødblink bak for å advare andre trafikanter? Jeg var forsiktig med å ta sjanser i det trafikkerte området, så jeg spurte damen om hun hadde en annen refleks i bilen. Vi løste situasjonen ved å bruke en annen refleksvest som ble plassert bak på bilen slik at den ble godt synlig for de som nærmet seg rundkjøringen.
Nå oppsto et nytt problem da damen, etter å ha gått ut av bilen med refleksvesten, forsøkte å låse opp bilen igjen. Dessverre var bilen nå helt låst og mørklagt.
Med minus 10 grader og nordlig bris valgte damen å oppsøke nærmeste butikk for litt varme mens vi ventet på bilberging.
Denne episoden var en leksjon i kompleksitet og sårbarhet. Selv om fremdriftsbatteriet var tomt, viste det seg at nødblinken sluttet etter 10 – 15 minutter og man fikk ikke flyttet bilen, heller ikke åpnet den.
Dette er en historie som viser vår sårbarhet når ting skjer. Vi må ikke glemme vår evne til egenberedskap i fremtiden når vi utvikler nye løsninger og produkter. Ofte henger alt sammen med alt i dagens samfunn. Den ene feilen fører til den andre – dette er sårbart når hendelser skjer.
