Beredskap Archives

Er du virkelig forberedt? Øvelse er nøkkelen til egenberedskap

Av Ronny Jåsund-Pedersen

I dagens samfunn er det stadig mer snakk om egenberedskap – men hvor godt er vi egentlig forberedt? Vi kjenner alle til de grunnleggende rådene fra myndighetene: Ha vann, tørrvarer, batterier og førstehjelpsutstyr klart til bruk. Men er det nok? Svaret er enkelt: Nei.

Egenberedskap er langt mer enn bare utstyr. Den handler om evnen til å agere raskt, rolig og effektivt i krisesituasjoner. For å kunne gjøre det, kreves det ikke bare riktig utstyr, men også kompetanse og – kanskje viktigst – øvelse.

Formelen for effektiv egenberedskap er enkel:

Egenberedskap (EB) = Utstyr (U) + Kompetanse (K) + Øving (Ø)

Når en krise oppstår, er det handlingsevnen som teller. Har du noen gang forsøkt å finne nødutstyret ditt i mørket under et strømbrudd? Vet du hvordan du tenner kokeapparatet uten å måtte lese bruksanvisningen først? Har du snakket om hvordan familien din skal kommunisere hvis elektronisk kommunikasjon faller ut? Dette er spørsmål som kan avgjøre hvor godt rustet du er når det virkelig gjelder.

Å ha utstyret er en ting, men det å kunne bruke det effektivt under press er en helt annen sak. I en krisesituasjon er det ikke tid til å tenke – du må handle instinktivt. Og hvordan oppnår man denne evnen? Ved øvelse. Konstant, regelmessig øvelse.

Utstyr uten øvelse er ubrukelig

Tenk deg følgende scenario: Du har fylt boden med vannkanner, tørrvarer og batterier. Bilen din har et slepetau liggende klart. På hytta henger en nødplakat. Men har du noen gang øvd på hvordan du faktisk bruker dette utstyret? Har du trent på å dra ut slepetauet i snøvær eller sjekket om vannbeholderne fortsatt er brukbare? Eller ligger alt dette utstyret i ro, urørt, som en falsk trygghet?

Når det oppstår en krise, er det for sent å begynne å lære. Å ha en nødsituasjon uten å ha øvd på forhånd kan sammenlignes med å ha en helt ny brannbil stående på stasjonen uten å ha trent brannmannskapet – den er i realiteten verdiløs.

Øvelse gir trygghet og kontroll

Øvelse er mer enn bare praktiske ferdigheter – det handler også om å bygge mental styrke. Når du har øvd på ulike scenarier, reduseres stresset og usikkerheten som kan oppstå i en krise. Du vet hva du skal gjøre, hvordan utstyret fungerer, og hvilke beslutninger som må tas. Dette gir deg og de rundt deg en følelse av trygghet.

En øvelse trenger ikke være komplisert. Du kan for eksempel simulere et strømbrudd hjemme i en times tid og se hvordan du håndterer situasjonen. Eller du kan organisere en rask gjennomgang av nødutstyret ditt – hvor raskt kan du finne det og ta det i bruk? Disse små, enkle øvelsene gjør en stor forskjell når det virkelig gjelder – og ikke minst kan det være en spennende aktivitet for både store og små.

Forberedelse er ikke valgfritt – det er nødvendig

Egenberedskap er ikke bare noe vi bør ha i bakhodet; det er et ansvar vi alle har. Den dagen krisen oppstår, er det for sent å angre på at man ikke har øvd. Da er det handling som gjelder, og kun de som har forberedt seg grundig vil kunne takle situasjonen effektivt.

Din beredskap er din trygghet

Husk at god beredskap ikke bare er en investering i materiell – det er en investering i deg selv, din familie og dine omgivelser. Øvelse gir selvtillit, og selvtillit gir kontroll. Tar du ansvar for din egenberedskap i dag, vil du være godt rustet til å møte hva enn fremtiden måtte bringe.

Egenberedskap – Mer enn et matlager

Av Ronny Jåsund-Pedersen

Høringsfristen for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin nye runde med råd for egenberedskap har nettopp utløpt. Mens det er sannsynlig at de nye rådene vil inkludere forlengelse av mat- og drikkevannslagring fra 3 til 7 dager, fokuserer de i stor grad også på anbefalt utstyr i hjemmet for å ivareta egenberedskap.

To viktig spørsmål du bør stille deg selv

Egenberedskap er ikke begrenset til et varelager i hjemmet. Evnen og viljen til å tenke beredskap og planlegge for å ta vare på seg selv er kanskje det viktigste. Den enkleste formen for beredskap kan oppsummeres i to kjernespørsmål:

Hva kan skje?
Hvis ting skjer – hva gjør jeg?

Å kunne svare på disse to spørsmålene legger grunnlaget for egenberedskap. Dette prinsippet gjelder ikke bare i hjemmet, men også når du er ute på kjøretur, båttur, fjelltur, og så videre. Å planlegge for å klare seg selv er avgjørende for å ha en robust samfunnsberedskap når virkelig store hendelser inntreffer.

En hvilepute at man alltid kan ringe “noen”

Å stole på ideen om at man alltid kan ringe “noen” er en komfortabel tanke. “Noen” kan være nødetatene, redningstjenesten, kommersielle bergingsselskaper eller private aktører. Men hva om disse ressursene ikke kan nås grunnet utfall av IKT, kapasiteten er sprengt eller været er for dårlig for at hjelpen kan komme frem? Det er da behovet for å klare seg selv blir tydelig.

Egenberedskap bør være mer enn et varelager anbefalt av myndighetene; det bør være en grunnleggende tanke om hvordan vi kan klare oss selv uansett hvor vi befinner oss og hvilken aktivitet vi bedriver.

Parberedskap – Samarbeid for sikkerhet

La oss rette fokus mot en vanlig, men ofte oversett, aspekt – parberedskap. For eksempel, båter som seiler sammen, biler som kjører sammen over fjelloverganger, hyttenaboer som kjenner hverandre, og dykkere som aldri drar på dykkertur alene. Dette er eksempler på parberedskap i praksis – samarbeid og fellesskap for å styrke sikkerheten.

Plikten og kulturen for å hjelpe

I mange situasjoner er vi pliktige til å hjelpe: i veitrafikken gjennom veitrafikkloven, i sjøfarten gjennom SAR- og SOLAS konvensjonene, og ikke minst gjennom tradisjoner. Vi går på førstehjelpskurs for å være en ressurs når noe uventet skjer. Alt dette handler om parberedskap – utnytte de nærmeste ressursene.

Men det er så utrolig lett i hverdagen å tenke at når ting skjer enten i form av ulykker, uhell eller uønskede hendelser, så ringer vi bare til “noen” – en profesjonell aktør som kan ta kontroll og løse situasjonen. Det er denne tankegangen vi må løsrive oss fra hvis vi skal bygge et robust og motstandsdyktig samfunn i en usikker tid.

Til slutt

Egenberedskap handler ikke bare om individuell overlevelse; det handler om å bygge et samfunn som står sammen i møte med utfordringer. Ved å integrere tanker om egenberedskap og parberedskap i våre daglige liv, kan vi sikre at vi ikke bare er rustet til å takle det uventede, men også at vi kan støtte hverandre for å gjøre samfunnet vårt enda mer robust. SAVER-appen er bare ett eksempel på hvordan teknologi kan knytte folk sammen for å styrke parberedskapen. La oss fortsette å tenke og handle proaktivt for å skape et tryggere og mer forberedt samfunn for alle.

Dagens sårbarhet i praksis: En historie fra veitrafikken

Av Ronny Jåsund-Pedersen

I går kveld ble jeg vitne til en situasjon som ikke bare illustrerte sårbarheten i vår egenberedskap, men også fremhevet kompleksiteten vi står overfor i moderne kjøretøy. Ved utkjøringen av en rundkjøring sto en bil plassert med nødblinken aktivert, omringet av mennesker og en annen bil som allerede forsøkte å bistå i situasjonen.

Etter å ha parkert trygt noen meter unna, gikk jeg rolig bortover mot den berørte bilen for å tilby min hjelp. Med en solid quattro, nye piggdekk og en pålitelig slepestropp var selvfølgelig selvtilliten på topp for å tilby min tjeneste – nemlig å slepe bilen noen meter fremover for å gjenopprette trafikkflyten.

Damen i nød aksepterte tilbudet, men her kom utfordringen – bilen var en EL-bil uten strøm, låst i nødmodus med nødblinken aktivert og en rekke feilmeldinger på dashbordet.

Hun hadde allerede kontaktet et bilbergingsselskap, som forventet å ankomme om en times tid. Til tross for velmente tilbud fra forbipasserende, var bilen immobilisert, og det var umulig å flytte den en meter. Derfor måtte vi belage oss på å vente i posisjonen til bergingsbilen ankom, altså kunne vi ikke løse situasjonen med ressursene som var til stede.

For å sikre situasjonen satte damen ut en varseltrekant, men utfordringen fortsatte. Varseltrekanten, laget av miljøvennlig lettvektsmateriale, veltet flere ganger i den nordlige brisen.

Den neste bilen som forsøkte å svinge inn på området kjørte over den, da den helt sikkert var så liten at bilisten ikke så den. Resultatet var en ødelagt varseltrekant. I tillegg sluttet nødblinken på EL-bilen å blinke etter 10-15 minutter, noe jeg tidligere hadde observert på andre biler.

Spørsmålet oppsto: Skulle jeg plassere min bil med nødblink bak for å advare andre trafikanter? Jeg var forsiktig med å ta sjanser i det trafikkerte området, så jeg spurte damen om hun hadde en annen refleks i bilen. Vi løste situasjonen ved å bruke en annen refleksvest som ble plassert bak på bilen slik at den ble godt synlig for de som nærmet seg rundkjøringen.

Nå oppsto et nytt problem da damen, etter å ha gått ut av bilen med refleksvesten, forsøkte å låse opp bilen igjen. Dessverre var bilen nå helt låst og mørklagt.

Med minus 10 grader og nordlig bris valgte damen å oppsøke nærmeste butikk for litt varme mens vi ventet på bilberging.

Denne episoden var en leksjon i kompleksitet og sårbarhet. Selv om fremdriftsbatteriet var tomt, viste det seg at nødblinken sluttet etter 10 – 15 minutter og man fikk ikke flyttet bilen, heller ikke åpnet den.

Dette er en historie som viser vår sårbarhet når ting skjer. Vi må ikke glemme vår evne til egenberedskap i fremtiden når vi utvikler nye løsninger og produkter. Ofte henger alt sammen med alt i dagens samfunn. Den ene feilen fører til den andre – dette er sårbart når hendelser skjer.

Bilberedskap – Et nødvendig fokus etter siste snøfall!

Av Ronny Jåsund-Pedersen

På tide å ta opp bilberedskap etter det nylige snøfallet. For få dager siden stanset trafikken opp på store deler av Øst- og Sørlandet, og det virker som om vi opplever det samme hvert år. Men denne gangen var det kanskje verre?

Vi kan spørre oss hvorfor. Noen ting vet vi, som utenlandske to-akslede trekkvogner med en tre-akslet semihenger, utstyrt med dårlige dekk, som står fast i både korte og lange bakker rundt omkring.

Men det som er enda mer interessant å reflektere over er om vi er forberedt på våre kjøreturer. Er hver enkelt av oss som sjåfører tilstrekkelig forberedt? Svaret er nok dessverre ikke tilfredsstillende når vi ser på alle hendelsene som utspiller seg under det første snøfallet år etter år.

Hvorfor er vi ikke forberedt? Er kjøreferdighetene våre utilstrekkelige? Er bilen og dekkene ikke egnet for disse forholdene? Er ikke bilen godt nok vedlikeholdt? Er batteriet tilstrekkelig ladet for turen? Spørsmålene er mange, og svarene er kanskje ikke helt klare.

EGENBEREDSKAP
Dårlig bilberedskap koster ikke bare hver enkelt av oss tid og penger, men også samfunnsøkonomien berøres. Gjennom lange køer og forsinkelser blir prisen høy. Det er på tide å slå et slag for bilberedskap, parallelt med årets “egenberedskapsuke,” som fokuserer på å klare seg i hjemmet i opptil tre dager med mat, vann og varme.

Vi kan sammenligne hensikten med “egenberedskap” i hjemmet med behovet for “bilberedskap”. Hensikten er at de som virkelig trenger hjelp, må prioriteres. Mens vi som kan, bør klare oss selv – i alle fall en stund.

MANGE TRENGER RESSURSENE SAMTIDIG
Når det store snøfallet inntreffer, kan det oppstå samtidskonflikter. Mange trenger bergingskapasitet samtidig, og det er da viktig at bilbergerne har kapasitet til å bistå der kritikaliteten er høyest, for eksempel ved trafikkulykker og uhell der kjøretøy sperrer veien.

Derfor er det klokt at alle tenker på egen bilberedskap. Med litt utstyr i bilen og ekstra kunnskap kan vi oppnå stor effekt, enten ved å hjelpe oss selv eller bistå hverandre når små uhell og problemer oppstår.

Dette konseptet, hvor folk hjelper folk og vi evner å utnytte ressursene, er vår grunntanke i SAVER og gjennom SAVER-appen som produkt. Last ned SAVER-appen her: www.saver.no

Vår anbefalte utstyrsliste for egenberedskap i din egen bil inkluderer:

Sertifisert slepetau / slepestropp
Startkabler eller startbooster (Fossile kjøretøy)
Spade
Lommelykt
Reservehjul, jekk og hjulkryss (Alternativt tetningsmasse og luftkompressor)
Arbeidshansker
Ullpledd til antall personer i kjøretøyet
Noe tørrmat med lang holdbarhet
Drikke (husk at drikke kan fryse)

I tillegg anbefaler vi at man øver på følgende:

Hvordan man jekker opp bilen og skifter dekk
Hvordan man benytter kjøretøyets slepeanordning
Hvordan man benytter startkabler eller startbooster

*Husk at alt blir mer krevende i snøfokk og mørke.

En god tommelfingerregel bør være å alltid ha mer enn 50% drivstoff på tanken eller over 50% lading når du ferdes under krevende forhold.

La oss sammen løfte fokuset på bilberedskap og bidra til en tryggere kjøretur!

“Hans: Ekstremværet som lærer oss Egenberedskap, Nabohjelp og Digitale Verktøy”

Av Ronny Jåsund-Pedersen

Innledning:
Når ekstremvær som “Hans” inntreffer, blir vi minnet på naturkreftenes uforutsigbare og ødeleggende natur. Samtidig lærer vi verdien av å være forberedt på uventede krisesituasjoner. I dette blogginnlegget tar jeg for meg ekstremværet Hans’ påvirkning, betydningen av egenberedskap og nabohjelp, og hvordan digitale verktøy som SAVER-appen kan legge til rette for at lokalsamfunn kan hjelpe hverandre.

Ekstremvær Hans: En ventet kamp.
Hans’ herjinger minner oss om den altoppslukende kraften som ekstremvær kan ha. Ifølge NVE er ekstremvær som Hans en påminnelse om behovet for å forstå klimaendringenes påvirkning på værforholdene. Denne erkjennelsen understreker viktigheten av å forberede oss på uventede situasjoner.

Egenberedskap: En varslet fredsherre.
Egenberedskap handler om å ta ansvar for vår egen trygghet og sikkerhet. DSB anbefaler flere tiltak for å styrke egenberedskapen (ikke uttømmende):

Nødplan: Utrede og opprett en nødplan for familien din, med kontaktinformasjon til nødetater, evakueringsruter og møteplasser. Dette gir en klar handlingsplan under kriser.
Nødproviant: Sørg for at du har nok mat, vann og medisiner tilgjengelig for minst 72 timer. Dette kan gi deg og din familie tid til å håndtere situasjonen mens dere venter på hjelp.
Informasjon: Følg med på værmeldinger og lokale nyheter for å være klar over potensielle farer i ditt område. Råd fra pålitelige offentlige kilder som DSB, Politiet, NVE og kommuner er avgjørende for riktig beslutningstaking.

Nabohjelp: Sammen er vi sterkere.
Nabohjelp er en kritisk faktor når det gjelder å takle ekstremvær og andre kriser. NVE fremhever at solidaritet og samarbeid i naboskapet kan redusere skader og minimere konsekvensene av katastrofer. Dette innebærer:

Naborelasjoner: Bygg tillit og relasjoner med naboene dine. Gjennom å bli kjent med hverandre, kan dere støtte og hjelpe hverandre i kritiske situasjoner.

Ressursdeling: Del kunnskap om beredskapsplaner, nødutstyr og evakueringsstrategier med nabolaget. Dette øker samfunnets evne til å håndtere krisen.

Gjensidig støtte: Støtt hverandre med evakuering, fordeling av nødvendigheter og omsorg for de mest sårbare i lokalsamfunnet.

SAVER-appen: Den digitale beredskapspartneren.

SAVER-appen kan være en uvurderlig ressurs for deg selv og de rundt deg, hvor du både kan få og gi hjelp:

Varsler: SAVER gir sanntidsvarsler over folk som spør om hjelp i ditt område.

Lokal samhandling: Appen gir et digitalt fellesskap hvor naboer kan finne hverandre og samhandle under kriser.

Ressursdeling: SAVER legger til rette for at lokalsamfunnet kan dele kompetanse, ressurser og informasjon for å håndtere situasjoner på en mer effektiv måte.

Avsluttende tanker

Hans er i skrivende stund ikke over, men Hans minner oss om behovet for å være forberedt på ekstremvær og kriser, samtidig som det understreker viktigheten av samarbeid og nabohjelp. Digitale verktøy som SAVER-appen gir oss muligheten til å kombinere egenberedskap med en fellesskapsbasert tilnærming. Ved å omfavne egenberedskap, styrke nabofellesskapet og utnytte moderne teknologi som SAVER, kan vi stå rustet til å møte utfordringene som ekstremvær og andre kriser bringer med seg.
Ida eller Ingrid kan komme raskere enn vi tror når Hans er over..