Høringsfristen for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin nye runde med råd for egenberedskap har nettopp utløpt. Mens det er sannsynlig at de nye rådene vil inkludere forlengelse av mat- og drikkevannslagring fra 3 til 7 dager, fokuserer de i stor grad også på anbefalt utstyr i hjemmet for å ivareta egenberedskap.
To viktig spørsmål du bør stille deg selv
Egenberedskap er ikke begrenset til et varelager i hjemmet. Evnen og viljen til å tenke beredskap og planlegge for å ta vare på seg selv er kanskje det viktigste. Den enkleste formen for beredskap kan oppsummeres i to kjernespørsmål:
- Hva kan skje?
- Hvis ting skjer – hva gjør jeg?
Å kunne svare på disse to spørsmålene legger grunnlaget for egenberedskap. Dette prinsippet gjelder ikke bare i hjemmet, men også når du er ute på kjøretur, båttur, fjelltur, og så videre. Å planlegge for å klare seg selv er avgjørende for å ha en robust samfunnsberedskap når virkelig store hendelser inntreffer.
En hvilepute at man alltid kan ringe “noen”
Å stole på ideen om at man alltid kan ringe “noen” er en komfortabel tanke. “Noen” kan være nødetatene, redningstjenesten, kommersielle bergingsselskaper eller private aktører. Men hva om disse ressursene ikke kan nås grunnet utfall av IKT, kapasiteten er sprengt eller været er for dårlig for at hjelpen kan komme frem? Det er da behovet for å klare seg selv blir tydelig.
Egenberedskap bør være mer enn et varelager anbefalt av myndighetene; det bør være en grunnleggende tanke om hvordan vi kan klare oss selv uansett hvor vi befinner oss og hvilken aktivitet vi bedriver.
Parberedskap – Samarbeid for sikkerhet
La oss rette fokus mot en vanlig, men ofte oversett, aspekt – parberedskap. For eksempel, båter som seiler sammen, biler som kjører sammen over fjelloverganger, hyttenaboer som kjenner hverandre, og dykkere som aldri drar på dykkertur alene. Dette er eksempler på parberedskap i praksis – samarbeid og fellesskap for å styrke sikkerheten.
Plikten og kulturen for å hjelpe
I mange situasjoner er vi pliktige til å hjelpe: i veitrafikken gjennom veitrafikkloven, i sjøfarten gjennom SAR- og SOLAS konvensjonene, og ikke minst gjennom tradisjoner. Vi går på førstehjelpskurs for å være en ressurs når noe uventet skjer. Alt dette handler om parberedskap – utnytte de nærmeste ressursene.
Men det er så utrolig lett i hverdagen å tenke at når ting skjer enten i form av ulykker, uhell eller uønskede hendelser, så ringer vi bare til “noen” – en profesjonell aktør som kan ta kontroll og løse situasjonen. Det er denne tankegangen vi må løsrive oss fra hvis vi skal bygge et robust og motstandsdyktig samfunn i en usikker tid.
Til slutt
Egenberedskap handler ikke bare om individuell overlevelse; det handler om å bygge et samfunn som står sammen i møte med utfordringer. Ved å integrere tanker om egenberedskap og parberedskap i våre daglige liv, kan vi sikre at vi ikke bare er rustet til å takle det uventede, men også at vi kan støtte hverandre for å gjøre samfunnet vårt enda mer robust. SAVER-appen er bare ett eksempel på hvordan teknologi kan knytte folk sammen for å styrke parberedskapen. La oss fortsette å tenke og handle proaktivt for å skape et tryggere og mer forberedt samfunn for alle.
